Frankmovangens Langbein - Norsk Utstillingschampion (NUCH)

Eier av Langbein, Arild Skeivik, hadde et mål for høstsesongen, å få 1.ak på hunden. De har hatt mange treningsøkter, dressurøkter, flere dager jakt - så pass at eier måtte innse at selv topptrente individer trenger hvile. De lykkes ikke på høyfjellet - og lavland, Langbein var rett og slett noe for tøff i reisen og skulle ta de med vinger og to bein. Da rugdesesongen startet hadde de nye økter og Langbein viste fin evne å tilpasse seg terrenget. Som den eminente viltfinneren han er, så ordnet han flere fuglearbeid og skaffet seg med det mye erfaring.

Under årets skogsfuglprøve i Kvinesdal ble Langbein startet tre dager. Han fant rugde alle dagene og fikk premier så det holdt. Fredag og lørdag ble det 2. ak - søndag klinket han til med to fuglearbeid, solide søkskvaliteter og ble tildelt 1ak. Langbein ble kåret til prøvens beste hund. Han kan nå titulere seg som NUCH og så kan det søkes NESK om å få han godkjent som avlshund. Ikke verst det før fylte 3 år. Nå blir det mer jakt og forhåpentligvis mange flotte opplevelser. Arild har i tillegg to pointere som begge er NUJCH og som har måtte finne seg i at denne høsten er den en annen som prioriteres. Rett og slett gjøres klar for framtidige oppgaver og utfordringer. Gratulerer med resultater og championat.

Eigersundsprøven er over - et nytt eventyr mht rugdebestand og antall premier. Riktig nok startet fredagen på verst tenkelig måte med skikkelig regn, hagl og torden. Ikke alle partiene hadde mye fugl da, men noen lykkes. Natt til lørdag kom et væromslag med snø i innlandet og da ble det skikkelig action. I et av terrengene ble det telt 29 opflukter på seks hunder og da har man rimelig god mulighet å få premie. Det kan ikke være mange hundene som ikke hadde sjanser på rugde denne helgen.

Som tidligere nevnte så har jeg hatt Jutevatnets Prima, eier Ole Frøland, til trening en måneds tid. Målet med oppholdet var å få henne premiert på lavland evt skog slik at hun fikk nok poeng til å kunne bli årets pointer. Vi lykkes ikke under Mjøsprøven2, men på søndag under prøven i "okka by" klaffet det. I vekslende terreng viste Prima meget solide søkskvaliteter, to fuglearbeid - først et uten reis og så et der jeg fant henne i stand i tett einer. På litt avstand reiste hun kontant og presist rugde og var komplett rolig i situasjonen. Et  fuglearbeid som det luktet "svidd av".

Prima har vært en herlig hund å ha til trening - ikke noe mas i hus eller hundegård. Hun spiser maten sin, ligger i en kryll og stresser ikke ute i terrenget. Litt sånn skinnet bedrar, for når hun slippes og skal på jobb - da går det unna. Et utrolig trøkk - eminent vindbruker og presise fuglearbeid. Omstillingen til jakt i rugdeskogen tok hun også fint. Selvfølgelig måtte det noen turer og fuglearbeid til før hun skjønte at her må farten ned. Systematikk, reviering osv er viktige detaljer i søket for å lykkes. Det har hun gjort - bestått eksamen og oppnådd 1.AK SKOG!!! En herlig følelse.

I dag har jeg vært hos Fjellveterinæren på Haukeli med Sandra - rett og slett for å sjekke ledd og lemmer etter en hard vintersesong, fødsel av 13 valper samt en til nå vellykket jakt.
Massasje og kiropraktisk behandling har jeg stor tro på - ikke minst med tanke på at våre firbente venner skal prestere gjennom en lang sesong. Jeg tenker at det er mange med meg som mer enn en gang har lukket øynene når hundene jakter i ulike typer terreng - prima fart og stil, ofte går det for fort slik at de slår salto og kast i kast. Opp igjen og full fart videre. At det går godt og hvor henter de kreftene fra....? Mye slag og kraftige smell kan føre til skader og store utfordringer muskulært. Låsninger og stivhet i rygg og lend.

Kiropraktikk på hund ble jeg gjort oppmerksom på gjennom en god kamerat. Hunden hans hadde i lenger tid ikke vært i slaget og måtte løftes inn i bilen. Litt sånn tilfeldig ble det en tur til Fjellveterinæren på Haukeli og etter EN behandling logret hunden, en kunne formelig se en stor lettelse hos hans firbente venn. Noen oppfølginger av behandling måtte til og hunden fungerer den dag i dag som erfaren jakthund og elsker bl.a å snørekjøre lange turer. Vintersesongen 2015 var jeg der med GS Diego. Jeg hadde under treningsøkter registrert at han ikke hadde fullt trøkk i aksjonen - litt sånn for halv maskin. En tur til nevnte veterinær førte til startnekt på noen jaktprøver mens han gjennomgikk behandling for flere låsninger samt stivhet i bekkenet. Etter at han ble friskmeldt, fikk han på sin første start topp premie i VK.

Jeg har valgt å gjennomføre en slik årlig sjekk på Sandra. Igjen, ikke for at det er noen skader - rett og slett for bl.a å forebygge. Vi skal på rugdetrening og jakt samt flere økter ut denne sesongen. Så står vinteren for tur og da skal kroppen fungere - som en toppidrettsutøver..........

Årets NM Lavland og Mjøsprøven 2 vil jeg huske - ja se tilbake på med stor glede.
Flotte terreng, veldig bra fuglebestand, sprek fugl, utrolig hyggelige deltakere og så var da også prøvene prisgitt et flott vær. Å delta i en vk finale som går på Helgøya, der Mjøsa ligger speilblank med Hamar og Vikingskipet i bakgrunnen, kan ikke beskrives - må bare oppleves. Å dømme et uk/ak parti i Vestfold med deltakere som oser av håp og entusiasme, krydret av noen skikkelige bergenser uttrykk over sin firbente venn som ikke helt lystrer, takk og takk for store opplevelser. Ikke minst når en fasan, under et fuglearbeid, kommer løpende ut fra tett kratt for så å ta til vingene - formelig mellom beina fører. Og så når hunden i vk, apporterer korrekt og eier i glede kommer med "takk og takk Tex, når ble far glad".......

Under årets NM lavland dømte jeg alle tre dagene og som nevnt var arrangøren utrolig heldig med et strålende vær hele helgen. Full premieliste i finalen satte liksom punktum for et  flott og vel gjennomført arrangement. Stor takk til Vestfold Fuglehundklubb som arrangør.

Min eneste start i høst med Sandra ble under Mjøsprøven 2 - hadde i tillegg med Pointer Prima som eies av Ole Frøland. Det er ikke all verden med forberedelser til lavlandsprøve en får gjort på Hovden - sånn er det. Noen mil bak rattet må til. Utrolig krevende for hundene å takle lavland med ulike terreng og biotop - gjerne i samme slipp. Hundene kan få start på åpen stubb, så inn i et gårdsområde hvor de må takle pløyd mark, jakte langs en grusvei, svinge innom en fylling som er interessante områder, dekke kanter av et jorde som er lagret fullt av siloballen, tett bringebærkratt for så å avslutte med fuglearbeid ved husvegg og inngangsparti. Her kreves hunder med jaktlyst, konsentrasjon og ikke minst djerve og presise fuglebehandlere.

Sandra fikk 1.vk m.ck under kvalifiseringen på lørdag - jeg er utrolig godt fornøyd med den prestasjonen - skulle gjerne lykkes i finalen hvor jeg hadde med begge to. Slik gikk det ikke -
sjanse på fugl og slått på fugl. For å illustrere marginene - Sandra ble borte for meg og jeg lette febrilsk etter henne. Jeg var skråsikker på at hun hadde stand. Løp rundt et tett kratt og andre interessante omgivelser uten å finne henne. Så ser dommer og parti en fasan komme fra nevnte kratt og litt etter kommer Sandra ut.......

Nå er det trening og jakt på rugde -  Pointer Prima er påmeldt til Egersundsprøven......!

Du verden så rolig det ble i hundegården - alle valpene levert. Den siste ble hentet i dag og er vel framme på Femunden. Nå er det jeg sammen med Sandra, Peace of Cake og Lucky Looser eller Lucy som hun kalles i hverdagen. Spotify har fått nytt hjem på Elverum, jeg orker rett og slett ikke å ha en hannhund og tre tisper - han viste utrolig lovende takter.

Det har vært noen begivenhetsrike men på mange måter krevende måneder. Først og fremst er jeg utrolig glad og fornøyd over at alle valpene, 13 stk, er sunne og friske - som tidligere nevnt har Sandra gjort en utrolig jobb. Selv om hun en stund har vært ganske så forsynt av valper, så måtte hun inn å sjekke. Av og til når jeg åpnet døra til hunderommet, så bråsnudde hun når det kom en vegg med små firbente mot henne. Senest nå i kveld måtte hun inn - for bare å konstatere at nå er alle reist. Jeg så det litt sånn på henne at dette føltes rart. Lille Lucy har også fått en aldri så liten overgang - dette blir bare så greit så. Går alt etter planen så treffer hun igjen flere av sine søsken vinteren 2019. Da skal jeg invitere alle valpekjøperne til treningsamling på Hovden.

Og så er jeg så overrasket over at Sandra er i sånn passe god form. Hun har ikke vært sluppet siden hun fikk løpetid, men under jakta har hun stått på - fugl i sekken har det blitt. Målet nå er å stille henne på lavlandsprøve i oktober på Hamar, det gleder jeg meg til. Under NM lavland skal jeg dømme alle tre dagene. Så må tiden bare gå og de to minste får utforske den store verden - legge stein på stein. Peace of Cake har vært med meg noen turer ut i fjellet - snart fem mndr og hun går definitivt ikke og snubler rundt beina mine.............

I dag er dagen før dagen - valpene blir 8 uker og skal leveres til sine håpefulle og forventningsfulle eiere. Tirsdag gikk turen til Fjellveterinæren på Haukeli, 13 valper, gjett om det var stas? Den ene valpen var jo skjønnere enn den andre, masse lovende ord fra veterinæren om et jevnt og fint kull, trygge og sosialiserte valper osv osv.

Du verden så tiden og ukene flyr. Åtte uker siden jeg satt ved siden av Sandra hvor hun fødte den ene etter den andre valpen, fem uker siden jeg forsiktig ga valpene litt tillegg for å hjelpe og skåne valpemor,
tre uker siden jeg måtte lage større valpekasse, to uker siden jeg flyttet valpene ut i hunderommet og hundegården, en uke siden jeg slapp valpene ut på gårdsplassen - svisjjjjj så måtte jeg nesten bruke hov for å få dem inn igjen. Nå er de klar - klar for nye og større oppgaver sammen med nye eiere og familier.

Det nærmer seg den 10. sept og start for rypejakt. Sandra skal selvsagt være med. Hun har ikke løpt og vært trent siden hun ble paret så jeg tar det utrolig forsiktig med henne. Spotify får sin første rypejakt og det blir utrolig spennende å se hvordan han utvikler seg utover høsten. IS valpen som nå er fire mnd skal nok også få seg noen turer. Forhåpentligvis oppleve fjellet fra sin beste side med fantastiske omgivelser, flotte rypekull samt litt sånn se og læææææær. Jeg har vært på leirduebanen....!!!!!

En strålende dag på Hovden med passende temperatur og forhold til å flytte valpene ut i hundegården - 6 uker gamle. Sandra er også med, men hun får mer tid for seg selv. Hun er sliten nå og jeg kan ikke finne nok superlativer til den jobben som er gjort med 13 utrolig trivelige og friske valper. Det er rart med det - man går og stuller og steller med disse små firbente, men plutselig så kjenner en at nå er det altså tid med stueforandring for disse små håpefulle. Det gikk bare så greit - ut og tisse, litt kos fra matmor, lek og moro - så en tur til drømmeland.

Valpene blir levert i månedskifte august/september - altså to uker igjen med skikkelig liv og røre i hundegården. De blir dullet og stelt med av venner og kjente - sosialisert så det holder. Tenker det blir liv når jeg kommer til vetr med denne gjengen.

Den 25. og 26. august skal jeg til Rjukan og dømme - starte sesongen med å treffe hyggelige mennesker samt observere flere håpefulle i aksjon. Ingen start på egne eller andre sine hunder nå. Jeg er så heldig å ha kennelhjelp slik at jeg trygt kan gjøre en dommergjerning og to. Starter kanskje en unghund på lavlandsprøve noe senere i høst. Skal også dømme under NM lavland i begynnelsen av oktober - joda, kjenner på kroppen at vi snart er i gang!

Bildet viser i det de første valpene kommer ut fra hunderommet - en ny og spennende verden som starter i en 30m2 stor hundegård.

Valpene etter Sandra og Langbein er nå to uker, alle utrolig friske og raske. Spiser og sover - får enormt godt stell av Sandra som imponerer meg. Foreløpig har hun mat til alle og er også flink å ta til seg selv næring. Jeg er for tiden god kunde hos vetr hvor jeg kjøper masse næringsrik kost - kun det beste er godt nok nå.

Interessen for valpene har vært stor og pr dd har jeg en hannvalp for salg. Fin fordeling på fargene - tre hvite/brune samt en tricolor hann. En tricolor tispe samt hvit/sort og hvit/brun. Mor og barn har fått mye fred og ro, nå starter sosialisering og etterhvert blir også valpekassen for liten. Jeg tenker det blir liv og røre når alle 13 skal ha tillegg og vanlig for - renhold osv. Hunderom med varmekabler og stor hundegård i rolige omgivelser - dette går nok bra tenker jeg.

For flere år siden så jeg en IS hann på jaktprøve som jeg likte utrolig godt. Storstogas Robbie - en flott hund og glitrende søker. Den gikk med høyt hode og var en skikkelig vindbruker. Forutsigbar i vekslende terreng, rett og slett en nytelse å se på. Jeg sa til eier at den dagen de fikk valper der Robbie var inne i bildet, da ville jeg kjøpe Irsk setter. Nå har jeg hentet en tispevalp , Peace of Cake, der det er linjeavlet på Robbie. "Piza" er etter Turid og Jan Arild Tveiten sin egen tispe, Storstogas Era og hannhunden de har valgt er Gulltjønns Topgun. Et helt nytt bekjentskap og ny utfordring - vintersesongen 2019 er målet med henne nå.

Den 6. juli fødte Sandra 13 friske og fine valper - 9 tisper 4 hann. Det var en utrolig opplevelse.
Røntgenbilde viste mange valper, men dette ble i overkant. Alle valpene er utrolig livlige, tok kjapt til seg mat og Sandra imponerte meg under fødselen. Nå har hun en enorm utfordring å produsere nok mat til disse små firbente håpefulle - min oppgave blir å gi henne næringsrik mat og nok mat.

Planen er at jeg skal beholde en tispevalp, har stor tro på denne kombinasjonen. Her er foreldre og besteforeldre med championat så det holder. Jaktlyst - søk/format - terrengdekking - kontakt - fuglearbeid, viltfinnerevne, solid gemytt osv. Så blir det spennende å følge Langbein, allerede nå til høsten hvor han skal starte i AK. Dette er første paring som unggutten har.

Det har vært en begivenhetsrik høst og vintersesong - jakt og jaktprøver. Jeg har konkurrert i VK med Sandra, utført dommeroppdrag på Hovden, Kongsvold, Rjukan (høyfjell) Vestfold lavland og Egersund skog. Jeg deltok med Sandra under NM lavland hvor vi kom til semifinalen - da ble det stopp. Under Rogalandsprøven som holdes i Eigersund, fikk Sandra 1. AK etter to fuglearbeid på rugde.

I vinter la jeg opp til en trune - startet på Geilo og Sandra oppnådde 2.vk m/res.cacit, videre til Lifjell i Nord Trøndelag hvor vi ikke lykkes. Så sesongens store mål som var NM vinter på Andenes. 3. vk i kvalifiseringen - gikk videre til finalen som beste søker. Sandra gjorde en hederlig innsats der, men lykkes ikke å få tellende fugelarbeid. Når været er som vi opplevde det i år, så er det bare helt utrolig og fantastisk på Andøya. Diego var også med på turen. Han lykkes ikke her, men fikk 1.vk m/ck på Hovden - et skritt nærmere målet som er å oppnå jaktchampionat.

Sandra er paret med Frankmovangens Langbein (bildet) en ung og utrolig flott hannhund. Han har bl.a oppnådd 2x1. uk på jaktprøve - er stilt fire ganger på utstilling og oppnådd 3 stk cert og bir på utstilling. Langbein kommer fra et kull der flere avkom har fått topp premier på jaktprøve. Han er etter NJCH Berkjestølens Vidda og NUJCH Seterfjellets Calli. Sandra og Langbein er en kombinasjon som jeg har stor tro på - solid gemytt, viltfinneregenskaper samt fuglebehandling og for ikke å glemme vind og terrengutnyttelse (reviering)

Sandra har vist seg som en allsidig fuglehund og oppnådd premier på høyfjell og skog.
1.uk Hovden - 1. ak Rjukan - 2.vk m/res.cacit Geilo - 3.vk Andøya - 4. og 5. vk Hovden og
1.ak skog Egersund. Sandra er stilt en gang på utstilling og oppnådd exellent. Hun er bekreftet drektig og sunne/friske valper ventes ca 10.juli.